Regnskap Norge: Selskaper som jobber sirkulært, taper i offentlige anbud

Selskaper som jobber sirkulært, taper i offentlige anbudsprosesser, og ikke alle innkjøpere ser fordelen i sirkulære forretningsmodeller. Dette slår Regnskap Norge fast i et innspill til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med handlingsplanen for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser. Innkjøperne velger tradisjonelle og tilsynelatende billigere løsninger på kort sikt. En årsak til dette kan være at årets budsjett setter grenser for innkjøpenes størrelse, heter det.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) ansvar for utarbeidelse av handlingsplanen. Den skal utvikles i samarbeid med Miljødirektoratet. Digdir skal for øvrig ha ett av sine innspillsmøter i forbindelse med handlingsplanen 7. mai – i digitalt format. Interesserte kan registrere seg her. Digdir har også laget en liten film om innspillsmøtene, som du finner her.

Til arbeidet er det frem til nå kommet en rekke innspill, bl.a. fra Regnskap Norge, som er profesjons- og bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere. Omleggingen til bærekraftige forretningsmodeller påvirker både regnskap og bokføring. Regnskapsfører er den naturlige rådgiver i offentlige anbudsprosesser for å sikre at de økonomiske perspektivene kommer godt nok frem, heter det i innspillet fra Regnskap Norge.

Jobber sirkulært, men taper

Regnskap Norge har i samarbeid med akademia, næringsliv, forskningsinstitusjoner og medlemsbedrifter etablert verdens første regnskapsklynge innen sirkulærøkonomi. Klyngen jobber med konkrete selskaper og deres arbeid med sirkulære forretningsmodeller, spesielt rettet mot utfordringer innen regnskap, skatt og avgift.

– Dette arbeidet har også gitt oss innsikt i bedriftenes bestrebelser på å vinne frem i offentlige anbudsprosesser, fremholder Regnskap Norge. Vi opplever at selskaper som jobber sirkulært taper i offentlige anbudsprosesser. Disse bedriftenes løsninger fremstår dyrere ved den initiale anskaffelsen, men i produktets levetid vil kostnadene samlet sett være lavere enn ved tradisjonelle leveranser. Videre sikres gjenbruk av materialer ved enden av produktets levetid.

Leverandøransvar

Ikke alle innkjøpere ser fordelen i sirkulære forretningsmodeller, mener Regnskap Norge, og de velger tradisjonelle og tilsynelatende billigere løsninger på kort sikt: – En årsak til dette kan være at årets budsjett setter grenser for innkjøpenes størrelse, selv om totalkostnadene med sirkulære alternativer blir lavere i levetiden. Leverandører har et ansvar for å kommunisere fordelene med en sirkulær leveranse, men unødvendige hindringer og manglende kompetanse hos innkjøper medfører at de taper anbudet.

Forslag til tiltak

Regnskap Norge har en rekke forslag til tiltak som kan sikre mer grønne og innovative anskaffelser i offentlig sektor, blant disse:

• Utarbeide en klar strategisk retning fra regjeringen med tydelige krav til innkjøpene.

• Etablere et «sirkulært først»-prinsipp.

• Etablere kvantitative og kvalitative mål for å sikre måloppnåelse i alle ledd – fra regjeringen til innkjøpsavdelingene.

• Styrke Difis (Digitaliseringsdirektoratet i dag. Red. anm.) arbeid med å definere tydelige rammer for grønne og innovative anskaffelser.

• Foreta et betydelig kompetanseløft hos innkjøpere i stat, fylke og kommune for å sikre forståelse av grønne alternativer sett opp mot mer tradisjonelle produkter og tjenester.

• Utvikle og implementere verktøy og metoder for å tydeliggjøre livssykluskostnader (LCC) og verdi av gjenbruk slik at innkjøpere kan gjøre bedre kvalifiserte avgjørelser.

• Åpne for mer bruk av leie enn kjøp for å sikre grunnlaget for en god sirkulærøkonomi.

• Etablere støtteordninger for å sikre at sirkulære forretningsmodeller i en overgangsfase kan etableres i konkurranse med tradisjonelle forretningsmodeller.

• Bidra til å etablere effektive markedsplasser for kjøpere og selgere for å sikre gjenbruk av materialer (næringslivets sirkulære «finn.no»).