Det er tillatt å stille krav og kriterier som fører til at norske leverandører av og til skip blir valgt, men de må være saklig begrunnet og forholdsmessige. Norske myndigheter bør vektlegge pris lavt og kvalitet høyt dersom man ønsker å styrke norske skipsverfts konkurranseevne i offentlige anskaffelser. Dette fremgår av en fersk utredning, der nær 1500 offentlige fartøyanskaffelser i Europa er kartlagt. Det er en høy andel nasjonal tildeling, dvs. at offentlige kunder tildeler oppdraget til leverandør i eget land. I Frankrike har f.eks. alle de 91 offentlige oppdrag gått til leverandører i Frankrike.
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon Economics og Arntzen de Besche Advokatfirma kartlagt det europeiske markedet for offentlige anskaffelser av fartøy og det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille krav og kriterier ved offentlige anskaffelser av fartøy som kan bidra til at norsk maritim industri effektivt kan konkurrere om slike oppdrag. Nå er utredningen kommet: «Utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i anskaffelser av fartøy».
1478 offentlige fartøyanskaffelser i Europa i perioden 2018-2020 er kartlagt. Det samlede markedet utgjorde 12,8 mrd euro i denne perioden. De fleste anskaffelsene er relativt små målt i kontraktsverdi. Tyskland har vært det største kjøperlandet for direkte anskaffelser av fartøy i perioden, mens Norge har vært største innkjøper av operatørtjenester fra rederier.
Høy andel nasjonal tildeling
Både anskaffelser av fartøy, operatørtjenester og reparasjons- og vedlikeholdsoppdrag har en høy andel nasjonal tildeling, det vil si at offentlige kunder tildeler oppdraget til en leverandør i eget land, konstateres det i utredningen. I alle land med en betydelig skipsbyggingsindustri tildeles majoriteten av anskaffelsene til nasjonale aktører. I Frankrike har f.eks. samtlige 91 offentlige oppdrag gått til leverandører i Frankrike. For Norge er andelen nasjonale tildelinger i direkte anskaffelser 68% (andel av samlet kontraktsverdi). Gjennomsnittet i Europa som helhet er 79%. I indirekte anskaffelser, operatørtjenester, har imidlertid nesten samtlige kontrakter gått til norske rederier.
Anskaffelsesrettslig, heter det, vil oppdragsgivere ha et relativt stort spillerom til å stille krav i kvalifikasjonsfasen eller konkurransefasen, forutsatt at kravene ikke er i strid med EØS art. 11 eller i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesretten. Det kan være krav og kriterier av både økonomisk og ikke-økonomisk art, så lenge det ikke tas rent proteksjonistiske hensyn, oppdragsgiver kan vise til et saklig behov, og når det er forholdsmessig å oppstille det aktuelle kravet eller kriteriet.
Miljø og bærekraft
Anskaffelsesreglene åpner også til en viss grad for å legge vekt på forhold ved anskaffelsen utover de som angår fartøyets egenskaper, slik som forholdene på produksjonsstedet, også når produksjonsstedet er i et annet land. Det er bl.a. vid adgang til å oppstille krav og kriterier som er forankret i miljø og bærekraft. Krav som gjerne er særlig tyngende for utenlandske verft å oppfylle, som krav om norsk som arbeidsspråk og lokalt nærvær, vil derimot sjeldnere være lovlige å oppstille, er blant konklusjonene i utredningen.
Likeledes er adgangen nokså vid når det gjelder å vektlegge kvalitet over pris i den enkelte anskaffelse. Det kan tas i bruk for å øke sannsynligheten for at offentlige kontrakter skal tildeles norske verft. Krav og kriterier kan også utformes på en skjønnsmessig måte, der det gis rom for å gi uttelling til leverandører som viser god oppdragsforståelse, finner innovative løsninger, mv.
Bli den første til å kommentere på "Nøkkel til norske fartøykjøp fra norske verft: Vektlegg pris lavt og kvalitet høyt"