• Leverandører
  •  

Arbeidslivskrim (III): Savner tydeligere veiledning for deling av info ved mistanke

Anbud365: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakterDet er ikke uvanlig når det gjelder arbeidslivskriminalitet, å etablere nye virksomheter for ikke å ha skatterestanser, heter det i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.

Skriv ut artikkelen


Offentlige oppdragsgivere gir uttrykk for at praktisering av reglene om avvisning er svært krevende.  Samtidig er avvisning er en streng reaksjon og reglene skal benyttes med varsomhet. Tydeligere veiledning for adgang til å dele informasjon ved mistanke om arbeidslivskriminalitet er etterspurt av flere oppdragsgivere, fremholdes det i en nylig publisert rapport om arbeidslivskriminalitet. Personer og virksomheter som begår arbeidslivskriminalitet, profiterer dessuten på at informasjon ikke deles eller løftes opp.

Formålet med rapporten fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet» er å øke kunnskapen til politi- og kontrolletatene. Rapporten beskriver fire områder; trusselaktører, utenlandske arbeidstakere, underbetaling og offentlig anskaffelser.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter er et av tiltakene i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det sentrale samarbeidsforum bestående av Riksadvokaten, politidirektøren, sjef ØKOKRIM, skattedirektøren, tolldirektøren, arbeidstilsynsdirektøren og NAV-direktøren gir senteret føringer og beslutter dets oppdrag.

Risikobasert anskaffelsesstrategi

Det heter i rapporten at oppdragsgivere med en risikobasert anskaffelsesstrategi, som har dedikert ressurser til arbeidet, forebygger og avdekker arbeidslivs­kriminalitet. Men oppdragsgivere har ikke tilstrekkelig tilgang til informasjon og det er flere begrensninger i adgangen til å behandle infor­masjon. Opplysninger fra utlandet og opplysnin­ger om utenlandske leverandører fremstår som ekstra krevende å få tilgang til.

Personer og virksomheter som begår arbeidslivskriminalitet, profiterer på at informasjon ikke deles eller løftes opp. Juridiske hindre, fravær av rutiner og manglende oppfølging beskrives som utfordringer når det foreligger mistanke om ulovligheter hos leverandører.

Info deles i liten grad

Kunnskap om hvem som utøver arbeidslivskriminalitet er fragmentert og informasjon om useriøse og kriminelle deles i liten grad. Useriøse og kriminelle aktører avdekkes ikke fordi forholdene forblir mellom kontraktspartene. Først når omfanget av forholdene synliggjøres vil alvorlighetsgraden fremkomme. Å avdekke systematiske brudd på regelverk eller inngått kontrakt er krevende, ikke minst på grunn av begrenset eller manglende informasjonstilgang, og usikkerhet knyttet til deling av informasjon.

I noen tilfeller har store oppdragsgivere avdek­ket arbeidslivskriminalitet ved å undersøke små enkeltstående regelverksbrudd hos noen underleverandører. I undersøkelsene som ligger til grunn for rapporten, fremkom det at forholdene var mange og hadde pågått over tid. Dette førte til at oppdragsgiver hevet kontrakten, både i dette og andre prosjekter som virksom-heten utførte for oppdragsgiver.

Veier til kunnskap

Noen oppdragsgivere deltar i ulike fora for sam­arbeid og deling, både med og uten deltakelse fra politi- og kontrolletatene. Andre er av den oppfatning at det kreves konkrete bevis for at kriminalitet har blitt begått for å dele informa­sjon. Tydeligere veiledning for adgang til å dele informasjon ved mistanke om arbeidslivskrimina­litet er etterspurt av flere oppdragsgivere.

Utvikling av digitale tjenester for informasjonsbehandling og risikovurdering er viktig for å utnytte økt informasjonsgrunnlag. Blant annet har innføringen av eBevis gitt nye muligheter for innhenting og verifisering av informasjon om leverandører. I bygg- og anleggsbransjen benyttes et digitalisert bransjenettverk. Nettverket benyttes både av oppdragsgivere og av større entreprenører ved vurdering av leverandører.

I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminali­tet fra 2019 fremgår det at Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og politiet skal prioritere innsatsen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskrimina­litet. Innsatsen fordrer et utstrakt samarbeid, i hver enkelt etat, tverretatlig og med næringslivet og parter i arbeidslivet. Samarbeidsfora og nett­verk er viktige arenaer for deling av kunnskap og kriminalitetsutfordringer. Politiets næringslivs­kontakter og Skatteetatens samarbeidsavtaler er to eksempler hvor etatene samarbeider med næringslivet for å unngå eller begrense omfan­get av kriminalitet.

Les også: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter

Arbeidslivskrim (II): Fem straffedømte bak åtte leverandører til kommune-Norge

Be the first to comment

on "Arbeidslivskrim (III): Savner tydeligere veiledning for deling av info ved mistanke"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*