At anskaffelsesregler skaper hodebry skyldes norsk «overregulering»

Mange av de problemene både det norske næringslivet og statlig og kommunal sektor opplever i forbindelse med anskaffelsesregelverket, er nettopp knyttet til reguleringen av anskaffelser under EØS-tersklene. Denne reguleringen, som Norge ikke er forpliktet av gjennom EØS-avtalen, krever store ressurser i form av både ekstra kostnader og administrativt merarbeid. Dette står å lese i innstillingen fra EØS-utvalget som kom for få dager siden.

Det er Line Eldring som har ledet EØS-utvalget. Hun er til daglig leder for samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet. I utvalget finner vi for øvrig også professor Halvard Haukeland Fredriksen, Universitetet i Bergen. Han er bl.a. kjent som leder av Anskaffelsesutvalget, som skal avgi sin delutredning nr. 2 om få uker.

Analyse av anskaffelsesreglene

Det fremgår av mandatet for EØS-utvalget at Regjeringen ønsket at utredningen særlig skulle omfatte bl.a. en analyse av hvordan konkurranseregelverket og reglene som følger av EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anbud virker i det norske samfunnet og politiske målsettinger reglene eventuelt kan komme i konflikt med.

Blant utvalgets hovedfunn, vurderinger og anbefalinger finner vi dette:

– I Norge har imidlertid lovgiver valgt å gi nokså omfattende og detaljerte regler også for mindre anskaffelser, og som en del av denne løsningen gjelder EU/EØS-rettens anskaffelsesrettslige prinsipper for alle anskaffelser over 100 000 kroner. Mange av de problemene både det norske næringslivet og statlig og kommunal sektor opplever i forbindelse med anskaffelsesregelverket, er nettopp knyttet til reguleringen av anskaffelser under EØS-tersklene. Denne reguleringen, som Norge ikke er forpliktet av gjennom EØS-avtalen, krever store ressurser i form av både ekstra kostnader og administrativt merarbeid.

Strategiske mål

Søker man i EØS-utredningen på «anskaffelse» får man 145 treff, som blant annet leder oss til at EU over tid er blitt mer opptatt av å bruke anskaffelser som virkemiddel for å nå andre strategiske mål, som for eksempel klima- og miljøhensyn, selvforsyning og strategisk autonomi. Praktisering av anskaffelsesreglene har i likhet med annet konkurranseregelverk på denne måten blitt koblet til utviklingen i retning av større fleksibilitet med tanke på hvilke begrunnelser som kan rettferdiggjøre statsstøtte, heter det.

Tredjeland

I juni 2022 vedtok EU et instrument for gjensidighet for offentlige anskaffelser (IPI). IPI skal sikre gjensidighet i markedsadgang for offentlige anskaffelser, slik at tredjeland som ikke åpner sine markeder for EU-tilbydere, heller ikke får tilgang til EU-utlysninger for offentlige anskaffelser. Instrumentet er helt nytt, skriver utvalget, og Europakommisjonen venter på et første test-case som vil illustrere hva verktøyet vil bety i praksis for det enkelte selskap eller sektor, med eventuelle påfølgende politiske reaksjoner.

Mulige vanskeligheter

Anskaffelsesutvalgets første delutredning, «NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser» peker på at IPI-forordningen kan få konsekvenser for norske oppdragsgivere, for eksempel i tilfeller hvor leverandører etablert i EØS reagerer på at en såkalt avtaleløs leverandør fra et tredjeland får konkurrere om en kontrakt i Norge. Det pekes også på at vanskelige spørsmål vil kunne oppstå dersom Norge skulle ha eller inngå handelsavtaler med tredjeland, som gir leverandører derfra bedre tilgang til det norske markedet for offentlige anskaffelser enn det de har i EU.