Sentrale utviklingstrekk i offentlige anskaffelser – del 1 av 3

Anbud365:Sentrale utviklingstrekk i utviklingen innenfor offentlige anskaffelser – del 1 av 3For oppdragsgivere, leverandører og innkjøpere er det viktig å huske på at det ikke trengs å utveksles en eneste krone for å bli rammet av korrupsjonslovgivningen, påpeker artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av Jacob M Landsvik, innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo

Ifølge kalenderen har jeg arbeidet med offentlige anskaffelser i mer enn 22 år. Det har vært 22 år først og fremst preget av en formidabel kompetanseutvikling, men også en enorm teknologisk utvikling i form av digitalisering.

Jeg ble inspirert til å skrive dette innlegget etter å ha lest boken til Dag O. Hessen, «Verden på vippepunktet». En bok som for øvrig MÅ bli obligatorisk pensum for alle offentlige innkjøpere. Der skriver Dag O. Hessen på s. 36: «Et av hovedprinsippene i Darwins evolusjonsteori er at det alltid vil finne sted en konkurranse om ressursene så lenge de er begrenset – noe de ofte er». Knapphet på ressurser har også representert et bakteppe innenfor utviklingen av innkjøpsområdet i offentlig sektor. Det er snakk om å bruke fellesskapets midler på beste måte. Det har de senere årene også vært snakk om en bedre forvaltning av knappe ressurser innenfor klima og miljø, samt å sette begrensninger for menneskenes iboende tendens til grådighet, i form av uetisk adferd og korrupsjon. Det offentlige benytter en betydelig andel av felleskapets midler hvert år for å kjøpe varer og tjenester – snart 600 milliarder. På tross av at det offentlige kan opptre som om felleskapets midler er uten begrensninger jfr store budsjettoverskridelser innenfor IKT-prosjekter og bygg- og anlegg, er det ikke slik. For hver gang budsjetter overskrides, finnes det alltid noen som får regningen.

For hver eneste gang offentlige innkjøpere ikke benytter mulighetene til å stille krav til leverandører i offentlige kontrakter, skjer det på bekostning av muligheter til å benytte felleskapets midler på en bedre måte. Det skjer på bekostning av muligheten til å redusere klimafotavtrykket ved offentlige innkjøp, eller å redusere svært alvorlige konsekvenser for utsatte mennesker som utnyttes gjennom en økende arbeidslivskriminalitet. Det kan se ut som om at ignoranse kan være årsaken til at både oppdragsgivere og innkjøpere ikke driver behovsverifikasjon ved å stille følgende spørsmål: «Trenger vi dette? Trenger vi det nå? Trenger vi det i det omfanget vi tror?» Hvert eneste år handler det offentlige varer og tjenester for mellom 2-5 % av innkjøpsandelen som ikke dekker noe behov og som ikke fører til noen forbedringer. Lavere forbruk er også et meget viktig virkemiddel i kampen om et bedre klima.

Ignoranse, habilitet og uetisk atferd

Som ignoranse er årsaken til mangel på nødvendige klimaendringer, er ignoranse grunnen til de mange ulovlige direkteanskaffelsene hos innkjøpere og oppdragsgivere. Ignoranse er årsaken til at mange leverandører fremdeles ikke er opptatt av klimavennlige tjenester og produkter, eller årsaken til at leverandører driver ulovlig anbudssamarbeid. Ignoranse er årsaken til inhabilitet og uetisk adferd i anskaffelsesprosesser både hos leverandører og oppdragsgivere. Ignoranse er pr definisjon uvitenhet. Mennesker kan også opptre med arroganse. Da trenger ikke uvitenheten ligge til grunn for handlingene. Da opptrer man i tilfelle mot bedre vitende. Arrogansen kommer ofte til uttrykk som en del av et maktspråk, i det vi mennesker setter oss over andre mennesker, setter oss over demokratiske forordninger som lover og forskrifter, i kampen om egen vinning. Arrogansen var også årsaken til at Machiavelli en gang uttrykte følgende: «Rikdommen viser sin makt der det ikke er forberedt noen motstand, og den brer sine rasende herjinger der den vet det ikke er gjort i stand noen hindringer for å stanse den».

Transparency Norge skrev i sitt nyttårsbrev til medlemmene den 21. desember i år: «2020 har vært et spesielt utfordrende år med covid-19 pandemien og det har vist hvordan sårbarheten og risikoen for korrupsjon har økt i denne globale krisen. Antikorrupsjonsarbeidet må derfor forsterkes og Transparency International har en viktig rolle i dette arbeidet med sin tilstedeværelse i over 100 land, og med sitt samarbeid med sentrale samfunnsaktører i alle sektorer.» Kampen mot uetisk adferd og korrupsjon er ikke vunnet og vil kanskje aldri vinnes både på grunn av menneskenes ignoranse og arroganse.

Storkorrupsjon

Eva Joly skriver i boken «Er det en slik verden vi vil ha?»: «I stedet for å erobre vår legitimitet i de andres øyne hver morgen er det mye lettere å finne opp vårt eget verdisystem. Vårt allmakts instinkt har ingen grenser. Elitene unndrar seg samfunnets kontroll og forgifter seg selv i lukkede miljøer. De innvies i de samme nettverkene og bukker under for den samme rusen. Det er menneskelig. Storkorrupsjonen henter sin næring fra det italienerne kaller «arrogansens onde sirkel». Den ligner helvete. Det er lett å komme inn, men nesten umulig å komme ut igjen. Straffriheten gjør det mulig for storkorrupsjonen å blomstre bekymringsløst. Maskineriet er ubønnhørlig. Straks de første demningene har gitt etter, river storkorrupsjonen dem som drar fordel av den, med seg mot en urimelig opphopning av rikdommer».

Tilstedeværelsen av Tranparency International er et nødvendig virkemiddel mot så vel ignoranse som arroganse. Gjennom sitt arbeid driver de viktig og nødvendig kunnskapsformidling og minner oss om at det eneste som kommer av seg selv er forfallet. Transparency Norge dokumenterer i sin samling av korrupsjonssaker som har vært i rettssystemet, gjelder 80 % av sakene offentlige anskaffelser. For oppdragsgivere, leverandører og innkjøpere er det viktig å huske på at det ikke trengs å utveksles en eneste krone for å bli rammet av korrupsjonslovgivningen. Are L. Brautaset skrev i Lov og rett 7/2011: «Spørsmålet om det foreligger korrupsjon og straffeansvar vil ofte bero på den rettslige standarden «utilbørlig fordel».» Videre skrev han: «Bekjempelse av korrupsjon er viktig. Korrupsjon hindrer rettferdig forvaltning, vrir konkurransen, leder til dårligere utnyttelse av ressursene, gir grunnlag for svart økonomi, hindrer økonomisk utvikling og svekker tilliten til sentrale institusjoner, demokratiet og rettstaten.» Som oppdragsgivere, innkjøpere og leverandører skal vi ta vare på egen virksomhets omdømme. Som innkjøpere har vi også en særskilt forpliktelse til å ivareta innkjøpsfagets troverdighet og vår egen integritet.

Del 2 i denne serien sto 13.januar

Del 3 i denne serien sto 14.januar

Bli den første til å kommentere på "Sentrale utviklingstrekk i offentlige anskaffelser – del 1 av 3"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*