• Leverandører
  •  

Dette er driverne bak Forsvarets anskaffelser – gir muligheter for gründere og SMB

Anbud365: Dette er driverne bak Forsvarets anskaffelser – gir muligheter for gründere og SMB- Forsvarsektoren satser på digitalisering, og det ligger mye kompetanse på dette området i det sivile: Så sivilt som mulig, så militært som nødvendig, er ledetråden. Samarbeidet med Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og deres medlemsbedrifter er vesentlig når det gjelder forholdet til sivil sektor og utvikling av nasjonal forsvarsindustriell strategi, konstaterer kontreadmiral Bjørge Aase i Forsvarsmateriell.

Skriv ut artikkelen

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, nye sektorovergripende trusler sammen teknologisk utvikling, økt innovasjonstakt og spredning av ny teknologi er sentrale drivere for Forsvarets behov, og følgelig betydning for anskaffelser av materiellsystemer. – Dette er vi oss meget bevisst, slår kontreadmiral Bjørge Aase i Forsvarsmateriell fast i et intervju med Anbud365, og peker på at det bl.a. er etablert et eget miljø i Forsvarsmateriell som bare arbeider med å bevisstgjøre og sikkerhetsklarere leverandører knyttet til sikkerhetsgraderte anskaffelser. Samtidig er han interessert i sivil høyteknologi-kompetanse der Forsvarets egen ikke strekker til. Det åpner for gründere og andre småbedrifter som på den måten kan skaffe seg en svært konkurransedyktig fremtid.

Forsvarsmateriell med sine ca. 1450 militære og sivile ansatte skal sørge for at Forsvaret til enhver tid har de kapasiteter (materiell og tjenester) som trengs for et effektivt forsvar av landet vårt. Ikke rart kontreadmiral Aase legger stor vekt på tid – rett levering til rett tid er vårt bidrag til operativ evne.

Forsvarsmateriell har ansvar for å levere til alle forsvarsgrener, både til den enkelte spesielt, men også til hva de felles trenger, ikke minst IKT, ammunisjon og soldatutrustning. Investeringsbudsjettet for 2020 er på om lag 17 milliarder kroner, inklusive kampflykjøp. Flernasjonalt samarbeid er sentralt i flere prosjekter, hvorav dette spenner fra anskaffelse av kampfly, via u-båtkjøp i samarbeide med Tyskland og til det nordiske samarbeid relatert til anskaffelser av uniformer.

Internasjonale kravspesifikasjoner

– Tyskland og Norge skal anskaffe samme type ubåter. Dette er en del av det strategiske samarbeidet mellom Tyskland og Norge som dekker flere områder. Samarbeidet skal gi positive effekter så vel operativt som for effektiv drift og vedlikehold gjennom hele levetiden, fremholder Aase. Uniformsystemet skal vi gjennomføre som en felles anskaffelsesprosess, men inngå nasjonale leveransekontrakter. Med oss her er Sverige, Danmark og Finland. I begge disse samarbeidskonstellasjonene inngår partnere som både er og ikke er medlemmer av EU og NATO.

I og med at porteføljen omfatter alt fra nye kampfly via avansert teknologi til soldatbekledning er et bredt og dypt spekter av kompetanse veldig viktig. – Vi legger stor vekt på å opprettholde og utvikle kompetansenivået. Det er avgjørende for at vi skal levere nødvendig kvalitet, slår Aase fast.

Fyller ut med sivil kompetanse

– Der vi selv ikke har slik kompetanse, er gjerne samarbeid med sivil sektor aktuelt. Det gjelder ikke minst ved anskaffelse av IKT og annen avansert teknologi, fremholder han. Et eksempel på slikt samarbeid gjaldt krypto-funksjonalitet hvor vi har inngått strategisk samarbeid med industrien, nærmere bestemt Thales. Forsvaret er inne i en digitaliseringsprosess, og det ligger mye kompetanse på dette området i det sivile: Så sivilt som mulig, så militært som nødvendig, er ledetråden. Samarbeidet med Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) og deres medlemsbedrifter er dessuten en vesentlig arena når det gjelder forholdet til sivil sektor.

På den annen side understreker admiralen at teknologi også betyr sårbarhet. Aktuelt er diskusjonen som går i forbindelse med etablering av 5G-nett. – Sikkerhetsaspektet er vi oss svært bevisste på, poengterer han. Vi har et kontrollsystem som dekker så vel leverandør som forsyningskilde, og et dedikert miljø i Forsvarsmateriell har dette som oppgave. Vi sjekker produkt, personell, bedrift og leveransekjede.

Unntaksbestemmelse

I enkelte tilfelle benytter Forsvarsmateriell seg, etter tillatelse fra Forsvarsdepartementet, av unntaksbestemmelsen i regelverket som åpner for å gjøre direktehenvendelser til bestemte leverandører i stedet for å bruke konkurranse. Også dette kan sees på som en beredskapsmessig og sikkerhetsmessig forholdsregel.

– Mye av den teknologiske utviklingen skjer innenfor det såkalte trekantsamarbeidet mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøet ved FFI og industrien, sier admiral Aase. Her får vi virkelig dynamikk i teknologiutviklingen og ser at det utvikles innovative produkter som både er til nasjonalt bruk og som egner seg til eksport.

– Mange gründer- og småbedrifter kan sitte på teknologi som Forsvaret kan nyte godt av, om enn i videreutviklet stand. Hvordan kommer Forsvaret i kontakt med denne typen bedrifter?

Aase peker på trekantsamarbeidet, ikke minst de arenaene som FSI skaper ved sine årlige konferanser.  I noen tilfeller er slike bedrifter underleverandører til store, kjente leverandører til Forsvaret og får innpass den veien. Det kan også dreie seg om industrisamarbeid/gjenkjøp, der store internasjonale bedrifter innenfor den ordningen kommer i kontakt med mindre, norske innovative teknologi-miljøer. – Vi vet om småbedrifter med stor internasjonal suksess i kjølvannet av teknologi-samarbeidet med Forsvaret, sier han.

– Det er et krav fra regjeringen om at anskaffelsesprosessen skal være digitalisert innen 2024. Hvordan ligger Forsvarsmateriell an? Når dere målet?

– Jeg legger stor vekt på å sikre at våre anskaffelsesprosesser blir digitaliserte, understreker admiral Aase. Alle i den merkantile søylen i Forsvarsmateriell benytter i dag f.eks. konkurransegjennomføringsverktøy (KGV), og vi er hele tiden på utkikk etter komponenter som kan bidra til vår digitalisering. Når det er sagt, utviklingen her går så raskt at jeg tror ikke vi kan snakke om å nå noe mål i betydningen av å være ferdig noen gang. Dette er en kontinuerlig prosess langt ut over 2024.

Han retter oppmerksomheten mot utfordringene knyttet til digitalisering av anskaffelsesprosessen og håndtering av de sikkerhetsmessige kravene. Der er ikke teknologien ennå, men Forsvarsmateriell bruker KGV så langt råd – og tror fast på at også egnede sikkerhetsmekanismer etter hvert kan innfases i anskaffelsesverktøyene.

– Hva med samfunnsansvar når det gjelder miljø og menneskerettigheter?

– Når det gjelder miljø og klima ønsker vi å spille en aktiv rolle, poengterer admiralen. Slike krav er allerede høyt oppe på vår agenda. Det innebærer å tenke på en annen måte, og vi ser det som en oppgave å understøtte leverandørenes arbeid med å sikre at deres leveransekjeder imøtekommer nødvendige krav.

Kontreadmiral Bjørge Aase trekker også frem menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner. – Disse skal følges opp og etterleves, og i samarbeid med industrien iverksettes kontroll av om kontraktene følges opp på dette området. Leverandører som ikke forsikrer seg om at leveransekjeden er i pakt med samfunnsansvars-kravene, står i fare for å lide et betydelige omdømme-tap, og det er ingen god attest i kampen om kontrakter med Forsvarsmateriell, sier han.

Be the first to comment

on "Dette er driverne bak Forsvarets anskaffelser – gir muligheter for gründere og SMB"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*