(En Anbud365-kommentar) En stortingsmelding om offentlige anskaffelser er ventet før påske. Den, i tillegg til Stortingets reaksjon på den, er viktig. I sum vil dette gi retning for myndighetenes arbeide med offentlige anskaffelser i år fremover. Forklaringen på den ene eller den andre utviklingen, vil bli å finne her. Kanskje kan en stortingsmelding og en stortingsbehandling virke fjernt fra en innkjøpers eller leverandørs mer praktiske hverdag. Uinteressert trekker man på skuldrene. Sjelden er en slik kroppsbevegelse mindre på sin plass.
For tiden verserer utkast til stortingsmeldingen blant departementene. Det er en form for kvalitetssikring på tvers av alt hva regjeringen steller med. Samtidig betyr det at meldingen snart blir lagt frem. Kanskje holder målsettingen om å få den til Stortinget før påske. Om den blir behandlet der før sommerferien, er uvisst. Snart over påske tar Stortinget til med sin vårinnspurt – en mengde saker og sene nattetimer, med fare for en og annen – mer eller mindre konsekvensrik – glipp. Vi får følge med.
Mange har uttalt seg om hva meldingen bør inneholde.
Interesseorganisasjoner med omfattende meninger på vegne av dem de representerer har vært på banen, og Nærings- og fiskeridepartementet har hadde gode og grundige prosesser der en serie interessenter er koplet inn. Den første stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser på ti år er godt forberedt.
Men hva er så innholdet? Viss antydninger er kommet, for det meste at det dreier seg om profesjonalisering. La oss se nærmere på hva meldingen inneholder/bør inneholde.
Digitalisering
At digitalisering får en sentral plass, er det lave odds for. Dette er både regjeringens forenklingsgrep og et påtrykk fra EU gjennom EØS-avtalen. Formålet er dels at innkjøperkorpset dermed kan vie mer av sin tid til strategiske anskaffelser.
Kompetanse og kapasitet
Satsing på kompetanse er en annen nøkkel. Noen miljøer er svært avanserte i sin utøvelse av profesjonen, mens det andre steder i landet kan være så som så. Kompetanseløft har to sider. Minst. Det ene er satsing på innkjøp fra virksomhetsledelsen. Man må forstå at dette i høy grad er en investering som vil kaste av seg. Innkjøp er en stor del av enhver offentlig aktørs virksomhet. Meldingen bør inneholde er vennlig pekefinger i retning av ledelsens ansvar for egen virksomhet i så måte. I tillegg til kompetanse må innkjøpere sikres en rimelig posisjon og kapasitet til å kunne utfolde sin profesjon til virksomhetens beste.
Akademia
Så dreier det seg om akademia. Anskaffelsesakademiet har lenge vært et ord man har kjælt med, og entusiaster ved flere av våre ledende universiteter har engasjert seg. Årskurs er kommet i gang, etter hvert med bra oppslutning. Regjeringen bør føle ansvar for å få dette i skikkelig struktur – med tilbud på masternivå, vitenskapelige stillinger. At et fagområde som forvalter 500 årlige milliarder er uten nødvendig tilførsel av ny kunnskap er egnet til å forundre.
Direktorat
Et annet tiltak er å gjøre anskaffelsesavdelingen i Difi til eget direktorat. Det er en åpning nå etter at IKT-delen av Difi skal koples sammen med Altinn til et direktorat for digitalseringsstatsråden. Flere gode argumenter finnes – områdets forvaltning av 500 årlige milliarder og verdien av offentlige anskaffelser både når det gjelder kvalitet og verktøy for å nå viktige samfunnsmessige mål.
Samfunnsansvar
At samfunnshensyn kommer til å oppta flere sider i meldingen, er det også lave odds på. Med det offentlige som en dominerende kunde for store deler av næringslivet, er dette allerede en innarbeidet fristelse for dem som ønsker å bruke innkjøpsmakten til å bidra til en bedre verden. Men også her trengs kompetanse, slik at krav og kriterier blir så målrettet og så mye benyttet at den fragmenterte innkjøpsmakten i sum kan oppvise hva 500 milliarder virkelig kan få til.
Glem terskelverdiene nå
Regelverket i seg selv er ikke noe hovedtema i meldingen. Det er ikke lenge siden Stortinget tok for seg sider ved dette i forbindelse med regelverket som trådte i kraft 1. januar 2017. Det betyr at en flytting av den nasjonale terskelverdien ikke kan påregnes ved denne korsveien. Regjeringen har lovet å underkaste terskelverdi-hevingen en nøye gjennomgang når det nye regelverket har virket en stund. Få områder er så lite preget av faktum som debatten om denne terskelverdien. Det er utenkelig at regjeringen går inn i problemstillingene uten å ha skaffet seg faktagrunnlag.
Statistikk
Statistikk er også en mangelvare. Få området med så store beløp i omløp kan oppvise større mangel på kunnskap om hva man egentlig driver med. En svensk utredning i regi av Upphandlingsmyndigheten om hvordan man kan skaffe seg et bedre kunnskapsgrunnlag kan anbefales for nærmere studier- også anvendt på norske forhold.
Innsyn
Når vi så har nevnt behovet for en bedre og mer effektiv håndtering av innsynskravene, tror vi at mye av meldingens innhold er presentert. At noen virksomheter har heltidsstillinger for å håndtere innsynskrav, at det rapporteres om stadige tvister om sladding og at hva som er hemmelige opplysninger er omstridt, bidrar til å skjemme verdien av åpenhet i forvaltningen. Om ikke regjeringen tar grep her, er det en opplagt sak for Stortinget. Det dreier seg tross alt om et fundament i et samfunn som vårt.
Bli den første til å kommentere på "Mens vi venter på Godot – nei, forresten: Stortingsmeldingen"