Innovative anskaffelser: Det skal mye til før innkjøperen tar sjansen
Leverandørutviklingsprogrammet etterlyser tydeligere styringssignaler og risikoavlastning for innovative anskaffelser. LUP mener kultur bare er én av flere grunner til at innkjøpere velger trygge løsninger, og vil ha krav og mål om innovative anskaffelser i statlige tildelingsbrev.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen har tidligere pekt på kultur som en barriere for innovative anskaffelser, og mener mange offentlige innkjøpere velger de tryggeste løsningene fremfor å utfordre markedet. Det bildet kjenner Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) igjen, men daglig leder Ingebjørg Harto mener forklaringen er mer sammensatt.
– Det er ikke nødvendigvis det at man ikke ønsker å utfordre markedet. Tid, kapasitet, kompetanse, hvor virksomhetskritisk anskaffelsen er, og kultur er alle bidragsytere til dette, uttaler hun.
Ifølge Harto ligger imidlertid en grunnleggende utfordring enda tidligere i prosessen: Oppdragsgiver tar altfor ofte utgangspunkt i løsningen man allerede kjenner, i stedet for behovet som faktisk skal dekkes.
-Reell dialog med både markedet, brukere og ansatte blir derfor viktig, poengterer hun.
Ledelsen må etterspørre innovasjon
Når Anbud365 spør hva som er de viktigste barrierene for at flere anskaffelser åpner for nye løsninger, trekker Harto særlig frem to forhold, i tillegg til tid, kapasitet, kompetanse og kultur: mangel på etterspørsel fra ledelsen og mangel på risikoavlastningsmidler til innovasjon. Og nettopp ledelsens forventninger kan være avgjørende for hvor mye risiko den enkelte innkjøper er villig til å ta.
– Det skal mye til før en innkjøper eller behovseier i en offentlig virksomhet tar sjansen på en ukjent løsning og risikoen det medfører hvis ikke ledelsen har sendt styringssignaler om at det er ønskelig, uttaler Harto.
Ledelsesforankring er også et sentralt punkt i veiledningen om innovative anskaffelser. DFØ peker blant annet på at risikoen ved innovative anskaffelser bør forankres som virksomhetens ansvar, og ikke bli liggende hos den enkelte innkjøper.
Vil ha krav i statlige tildelingsbrev
På spørsmål om hvilke grep LUP ville prioritert dersom målet var merkbart flere innovative offentlige anskaffelser, trekker Harto igjen frem ledelsen, men går også et steg videre.
– For det første gjelder det forventninger fra ledelsen. Statens tildelingsbrev til underliggende etater bør inneholde krav og mål om bruk av innovative anskaffelser. Og for det andre: risikoavlastning for både innkjøper og leverandør til utviklingsløpene. Her har vi mange gode eksempler på hva som kan oppnås dersom de riktige insentivene er på plass, kommenterer Harto.
Tildelingsbrev er et av de viktigste styringsverktøyene departementene har overfor underliggende virksomheter.
Har verktøy – bruker dem for lite
På spørsmålet om Norge først og fremst mangler virkemidler, eller om de som allerede finnes brukes for lite, svarer Harto:
– Både ja og nei. Anskaffelsesregelverket har flere gode prosedyrer for innovative anskaffelser, og akkurat nå har også Forskningsrådet en utlysning hvor man også kan få finansiell risikoavlastning. Kompetanse og veiledning er tilgjengelig, men brukes nok også i for liten grad. Og det er nok også for liten kunnskap om hvilke effekter innovative anskaffelser kan ha for den enkelte virksomhet og for samfunnet i stort til at mange nok motiveres til å anstrenge seg litt ekstra.
Dette nyanserer diskusjonen om behovet for nye virkemidler: LUP mener det finnes både prosedyrer, kompetanse og veiledning i dag, men at tilgjengelige muligheter ikke nødvendigvis tas i bruk.
Reagerer på kutt i statsbudsjettet
Regjeringen la onsdag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Der foreslår Nærings- og fiskeridepartementet 5,57 millioner kroner i tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet neste år.
I 2026 har LUP også mottatt særskilte bidrag fra blant annet Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet på 250.000 kroner hver. Disse fremgår ikke som videreført i de to departementenes budsjettforslag for 2027.
Harto understreker at beløpene isolert sett er små, men reagerer på signalet som sendes når helse- og klimadepartementene ikke viderefører bidragene. Hun viser til betydningen innovative anskaffelser kan ha for å utvikle nye og bedre løsninger på store samfunnsutfordringer, blant annet innen helse og klima.
– At disse departementene ikke finner å kunne bidra med svært begrensede midler om ikke annet for strategisk å underbygge betydningen av innovative anskaffelser her, undrer vi oss over, kommenterer Harto.
Hun viser også til at innovative anskaffelser er trukket frem som et virkemiddel for å møte fremtidige velferdsutfordringer, og at helseministeren selv har pekt på innovasjon og anskaffelser i styringen av helseforetakene.
– Innovative anskaffelser gjør seg ikke selv, hverken i kommunene eller i helseforetakene, det viser all tilgjengelig statistikk og myndighetenes egne undersøkelser, poengterer hun.
Dette er ikke det samme som den økonomiske risikoavlastningen Harto etterlyser for konkrete innovasjonsløp. Forskningsrådets pågående utlysning for innovative offentlige anskaffelser har fortsatt en ramme på 118 millioner kroner og søknadsfrist 1. desember.
Innovasjonstest – eller bruke strategien?
Grunde Almeland (V) har tidligere foreslått en egen «innovasjonstest», der oppdragsgiver før utlysning skal vurdere om anskaffelsen faktisk åpner for nye løsninger. Harto mener en slik test kunne bidratt til større oppmerksomhet om mulighetene, men peker samtidig på anskaffelsesstrategien som et eksisterende styringsverktøy.
– En slik innovasjonstest ville selvsagt bidratt til å løfte bevisstheten om mulighetene som ligger i innovative anskaffelser. Nå er det jo allerede også et krav om at alle offentlige virksomheter skal ha en anskaffelsesstrategi som skal omfatte blant annet innovasjon. Vi ser at her kan det allerede ligge slike insentiver også, utdyper Harto.
Fra 1. juli 2026 stiller anskaffelsesloven krav om at offentlige virksomheter skal ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta de samfunnshensynene i loven som er relevante for virksomheten. Innovasjon er ett av disse hensynene, men loven pålegger ikke oppdragsgiver å fremme innovasjon i hver enkelt anskaffelse. DFØs ferske veiledning peker allikevel uttrykkelig på at virksomheten bør bruke strategien til å forankre hvordan den skal legge til rette for innovasjon gjennom anskaffelsene.
Almeland har også tatt til orde for å gjeninnføre StartOff, ordningen som skulle gjøre det enklere å koble offentlig sektor med oppstartsbedrifter. LUP var selv involvert i programmet.
– Erfaringene fra StartOff var gode og det bidro til å mobilisere både innkjøpere og startups. I løpet av den tiden StartOff eksisterte høstet vi mange erfaringer som kunne vært nyttige bidrag hvis man skulle reetablere et liknende tilbud igjen, kommenterer Harto.
Slik kan flere leverandører slippe til
Harto peker videre på flere utfordringer for små og nystartede leverandører, blant annet. mangel på kunnskap om prosessene og anskaffelsesregelverket.
-For nystartede bedrifter er det ofte et problem at det stilles regnskapsmessige krav og krav til erfaring, kompetanse og historikk, noe som gjør det umulig å nå opp. I tillegg er det jo slik at det for en offentlig innkjøper vil kunne være fordelaktig å kjøre en samlet stor anskaffelse, selv om den kunne ha vært delt opp slike at flere små kunne deltatt i konkurransen, uttaler hun.
-Når det er sagt, gjennom de prosessene hvor vi i LUP har bidratt, er om lag en av tre bedrifter som har vunnet konkurransene SMB eller startups, tillegger Harto.
For oppdragsgivere som ønsker å gi markedet større rom til å komme med nye løsninger, er Hartos råd konkret:
–Ta utgangspunkt i behovsdrevne anskaffelser, hvor det stilles funksjonskrav på bakgrunn av dialog med markedet. Og bidra til at markedet kjenner behovene som kommer. Vi ser at mange innkjøpere nå kjører regelmessige informasjonsmøter om kommende anskaffelser, og gjennomfører dialog. Dette er oppløftende, og mer av dette vil bidra i riktig retning, avslutter Harto.
